Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

smart

adjektiv

Opphav

engelsk; tyding 3 etter amerikansk-engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein smart leiar;
    • eit smart påfunn
  2. Døme
    • ei smart drakt
  3. intelligent, gløgg;
    om elektronisk teknologi (3):som sameiner funksjonar frå ulike system

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lur gøymestad;
    • det var ein lur plan;
    • no må vi finne på noko lurt!
    • lur som ein rev
    • brukt som adverb:
      • smile lurt
  2. Døme
    • det er lurt å spørje kjentfolk
  3. Døme
    • isen kan vere lur

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

utkropen

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av krype

Tyding og bruk

snarrådig og oppfinnsam (særleg til å kome seg fram);

smarttelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mobiltelefon med smart (3) programvare, tilgjenge til internett og trykkskjerm

ueffen

adjektiv

Opphav

av u- og lågtysk effen; same opphav som tysk eben ‘jamn’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • (slett) ikkje ueffenikkje verst, nokså god, smart

trekk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt trekkjer
    Døme
    • eit trekk av rein, grågås, bier
  3. noko som trekkjer
    Døme
    • skitrekk;
    • trekket var ute av drift
  4. Døme
    • sjakktrekk;
    • skuldertrekk;
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • eit smart trekk;
    • i trekkpå rad;
    • i eitt trekkutan stogg
  5. Døme
    • ansiktstrekk;
    • eit forsonande trekk ved henne var det gode humøret;
    • spreidde trekk frå kulturlivet;
    • gje att handlinga i romanen i store trekk
  6. Døme
    • eit bittert trekk av urter
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • skattetrekk;
    • før sende sjøfolk heim eit fast trekk av hyra;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • dynetrekk;
    • varetrekk;
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen
  9. i bridge og whist: kvart stikk som blir teke eller meldt ut over dei seks første

snerten

adjektiv

Tyding og bruk

    • ein snerten liten kar
    • jenta var fiks og snerten
    • ein snerten reiskap

smartness

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

det å vere smart;
dugleik, gløggskap (i forretningar)

smarting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smart fyr;