Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

sliten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sliten, gammal mann;
    • slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
  2. om ting: synleg brukt, medteken
    Døme
    • den gamle, slitne sekken

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenkenòg: gå på skule;
    • slite ned, ut nokonytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakkenbruke;
    • slite på nervaneta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 2), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast (til dømes med ein skade)
  • slite seg ut
    miste helsa av hardt arbeid

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

lóve 1, love

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lófi; samanheng med labb (2

Tyding og bruk

  1. innside av ei hand;
    Døme
    • plukke bær i lóven;
    • klappe i lóvane
  2. innside av ein hanske eller vott
    Døme
    • votten er sliten i lóven

losliten

adjektiv

Opphav

av lo (1

Tyding og bruk

  1. om klede: som har fått loa sliten av
    Døme
    • ein losliten frakk
  2. som har slitne klede
    Døme
    • ein losliten stakkar

tase 1

substantiv hankjønn

Opphav

og eldre tysk Zaser ‘fille’; samanheng med tad

Tyding og bruk

trevl, sliten klut, fille

irritabel

adjektiv

Opphav

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. utolig (2), særs kjenslevar, sår (2, 1)
    Døme
    • ha ein irritabel hals
  2. som lett blir irritert, som lett mistar humøret
    Døme
    • sliten og irritabel

oppveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. veg som fører oppover
  2. tur til ein stad som ligg høgare oppe;
    Døme
    • bli sliten på oppvegen

mjå

adjektiv

Opphav

norrønt mjár, mjór

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jenta er mjå om livet
  2. Døme
    • bli mjå i knea

møyrne, mørne

møyrna, mørna

verb

Opphav

av møyr

Tyding og bruk

  1. bli eller gjere møyr
    Døme
    • la kjøtet hengje så det møyrnar
  2. bli eller gjere meir medgjerleg
    Døme
    • dei lot den mistenkte møyrne ei stund på glattcella
  3. bli eller gjere lemster og sliten
    Døme
    • han gjekk hardt ut for å møyrne konkurrenten