Nynorskordboka
oppveg
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein oppveg | oppvegen | oppvegar | oppvegane |
Tyding og bruk
- veg som fører oppover
- tur til ein stad som ligg høgare oppe;
Døme
- bli sliten på oppvegen