Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 159 oppslagsord

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake

oppskyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skyte opp
Døme
  • oppskytinga av satellitten gjekk etter planen

aksel 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫxl

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og overarm;
    Døme
    • leggje armen kring akslene til nokon;
    • skyte akslene i vêret
  2. rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)

Faste uttrykk

  • dra på akslene
    likesælt eller forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

pepre

pepra

verb

Opphav

norrønt pipra

Tyding og bruk

  1. strø pepar på;
    krydre med pepar
    Døme
    • salte og pepre maten
  2. i overført tyding: setje ein spiss på;
    Døme
    • pepre talen med vitsar
  3. skyte mange kuler i ein serie;
    sende ei skur av noko mot noko eller nokon
    Døme
    • dei pepra han med kuler;
    • bli pepra med hagl
  4. i overført tyding: sende av garde ei mengd kommentarar, spørsmål eller liknande
    Døme
    • dei vart pepra med sinte sms-ar

pil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píla; frå latin ‘kastespyd’

Tyding og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med boge (3) eller armbrøst
    Døme
    • skyte med pil og boge
  2. ting eller figur som liknar på ei pil (1, 1)
    Døme
    • pila syner køyreretninga

Faste uttrykk

  • bli treft av amors piler
    bli forelska
    • dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
  • fare som ei pil
    renne fort av stad;
    fyke
    • han fer som ei pil på sykkelen

pinn

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som pinne (1

Tyding og bruk

  1. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
  2. brukt som etterledd i samansetningar;

Faste uttrykk

  • pinn på grauten
    godbit etter grauten
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

paddehatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sopp med hatt (2)

Faste uttrykk

  • dukke/sprette/skyte opp som paddehattar
    få stor utbreiing på kort tid
    • norske band dukkar opp som paddehattar;
    • kjøpesenter veks opp som paddehattar

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til

interpolere

interpolera

verb

Opphav

frå latin , opphavleg interpolare ‘stase opp, friske opp, forfalske’

Tyding og bruk

  1. skyte inn ord, setningar eller heile stykke i ein tekst
  2. i matematikk: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar