Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

skute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skúta; beslektet med skyte

Betydning og bruk

Eksempel
  • seilskute, frakteskute

Faste uttrykk

  • forlate skuta
    også: ta avskjed, slutte (i ledende stilling)

elefanttann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

støttann fra eller på elefant;
jamfør elfenbein
Eksempel
  • en skute full av gull, perler og elefanttenner

forlate skuta

Betydning og bruk

også: ta avskjed, slutte (i ledende stilling);
Se: skute

skipper skuteløs

Betydning og bruk

person som har mistet sin skute eller sin stilling;

frakteskute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skute til å frakte gods med

tunglastet, tunglasta

adjektiv

Betydning og bruk

som er tungt lastet
Eksempel
  • en tunglastet skute

synkeferdig

adjektiv

Betydning og bruk

som er nær ved å synke
Eksempel
  • en synkeferdig pram, skute

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stolt av, over noe(n)
  2. Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt ganger, skute

smekker

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med smigre

Betydning og bruk

fin og slank
Eksempel
  • være høy og smekker;
  • en smekker skute

skøyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

nederlandsk schuit; samme opprinnelse som skute

Betydning og bruk

sterkbygd, sjødyktig dekksbåt (oftest mellom 10 og 15 m lang)
Eksempel
  • fiskeskøyte, losskøyte, redningsskøyte