Bokmålsordboka
elfenbein, elfenben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et elfenbein | elfenbeinet | elfenbein | elfenbeinaelfenbeinene |
| et elfenben | elfenbenet | elfenben | elfenbenaelfenbenene |
Opphav
fra tysk, omdannet av elefantbeinBetydning og bruk
- støttann fra eller på elefant eller andre store pattedyr som hvalross og narhval
Eksempel
- elfenbein mangler emalje
- hardt gulhvitt materiale fra elfenbein (1)
Eksempel
- elfenbein av hvalrosstann;
- vakre redskaper i bein, horn og elfenbein