Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

skuffe 3

verb

Opphav

lavtysk schuven

Betydning og bruk

måke med skuffe
Eksempel
  • skuffe snø

skuffe 4

verb

Opphav

lavtysk schoven ‘bedra’

Betydning og bruk

ikke oppfylle, ikke svare til håp eller forventning
Eksempel
  • han skuffer sjelden;
  • bli skuffet over noe(n)

skuff

substantiv hankjønn

skuffe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk schuf

Betydning og bruk

åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk og lignende
Eksempel
  • skrivebordsskuff, brødskuff, pengeskuff

Faste uttrykk

  • av første skuff
    førsteklasses
  • av verste skuff
    av svært dårlig kvalitet, helt elendig

skuffe 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skuff

Betydning og bruk

skovl- eller spadeformet redskap
Eksempel
  • snøskuffe;
  • skuffa på en gravemaskin

nenne

verb

Opphav

norrønt nenna

Betydning og bruk

få seg til;
ha hjerte til
Eksempel
  • han nennet ikke å skuffe henne

måke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av måke (3

Betydning og bruk

redskap formet som en spade til å måke med;

måke 3

verb

Opphav

norrønt moka; beslektet med møkk (1

Betydning og bruk

  1. flytte masse med spade, skuffe eller lignende;
    skufle unna
    Eksempel
    • måke snø;
    • vi måtte måke vei fram til hytta;
    • de måkte fjøset hver dag
  2. slå, kaste eller sparke hardt og planløst;
    Eksempel
    • måke ballen unna mål;
    • jeg måkte klærne ned i kofferten

Faste uttrykk

  • måke i seg
    legge dugelig innpå med mat

fallent

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk fallire ‘svikte, skuffe, bedra’

Betydning og bruk

person som har gått fallitt (2

øsekar, ausekar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kar (2, 1) til å lense båt med, oftest formet som en skuffe med kort håndtak

strende 2

verb

Betydning og bruk

skuffe bort jord, søle og lignende