Bokmålsordboka
fallent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fallent | fallenten | fallenter | fallentene |
Opphav
av italiensk fallire ‘svikte, skuffe, bedra’Betydning og bruk
person som har gått fallitt (2