Bokmålsordboka
øsekar, ausekar
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ausekar | ausekaret | ausekar | ausekaraausekarene |
| et øsekar | øsekaret | øsekar | øsekaraøsekarene |
Betydning og bruk
kar (2, 1) til å lense båt med, oftest formet som en skuffe med kort håndtak