Bokmålsordboka
nenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nenne | nenner | nenna | har nenna | nenn! |
| nennet | har nennet | |||
| nente | har nent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nenna + substantiv | nenna + substantiv | den/det nenna + substantiv | nenna + substantiv | nennende |
| nennet + substantiv | nennet + substantiv | den/det nennede + substantiv | nennede + substantiv | |
| den/det nennete + substantiv | nennete + substantiv | |||
| nent + substantiv | nent + substantiv | den/det nente + substantiv | nente + substantiv | |
Opphav
norrønt nennaBetydning og bruk
få seg til;
ha hjerte til
Eksempel
- han nennet ikke å skuffe henne