Avansert søk

196 treff

Bokmålsordboka 184 oppslagsord

skole 2

verb

Betydning og bruk

holde skole, gi undervisning

skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, gjennom lavtysk; fra gresk skhole ‘fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse’

Betydning og bruk

  1. (institusjon for planmessig) undervisning, opplæring
    Eksempel
    • grunnskole, videregående skole, skogskole, krigsskole;
    • tegneskole, danseskole, rideskole;
    • arbeide i skolendrive som lærer;
    • skolen begynner 20. august;
    • skulke skolen;
    • gå i en hard skoleha det hardt, vondt;
    • lære i livets skolevinne livserfaring
  2. bygning der det drives planmessig undervisning
    Eksempel
    • bygge ny skole;
    • bo like ved skolen
  3. elever og lærere ved en skole (1, 2)
    Eksempel
    • hele skolen hadde fri i går
  4. vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
    Eksempel
    • danne skole;
    • Pragskolen innenfor språkvitenskapen

Faste uttrykk

  • av den gamle skole
    som representerer en eldre, mer gammeldags tid
  • holde skole
    gi undervisning
  • ta i skole
    irettesette

retning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. linje som noe beveger seg langs;
    Eksempel
    • i nordlig retning;
    • retning høyre
  2. gang i en utvikling;
    Eksempel
    • holde retningen;
    • samtalen tok en ny retning
  3. Eksempel
    • en filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retninger
    til alle kanter
    • papirene blåste i alle retninger
  • i retning av
    bortimot
    • utviklingen går i retning av større frihet
  • noe i den retning
    noe lignende
    • hun har aldri hevdet noe i den retning

brevskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skole som driver opplæring gjennom brevveksling med elevene

opprustet 2, opprusta 2

adjektiv

Betydning og bruk

som har fått høyere eller bedre standard;
som er forbedret
Eksempel
  • en ny og opprustet skole;
  • storbypolitikken er betydelig opprustet;
  • et opprustet veinett

privatskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skole som ikke eies og drives av det offentlige

privatist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eksamenskandidat som har forberedt seg privat eller på en skole uten eksamensrett
Eksempel
  • gå opp som privatist i biologi og kjemi

overgang

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt yfirgangr

Betydning og bruk

  1. sted der en kan komme seg over en vei, en jernbane og annet
  2. stedet der unnarennet går over i sletta
    Eksempel
    • hopperen var ustø i overgangen
  3. fortsatt reise med annet tog, annen buss eller lignende
    Eksempel
    • billetten gir rett til fri overgang fra trikk til buss
  4. det å gå over til noe annet
    Eksempel
    • hennes overgang til katolisismen;
    • overgang fra skole til arbeidsliv
  5. kortvarig, forbigående tilstand;
    mellomstadium
    Eksempel
    • overgangen mellom romantikk og realisme;
    • det er bare en overgang

pedell

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin pedellus ‘rettsbetjent’; av gammelhøytysk bitel ‘tjener’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for vaktmester ved skole eller universitet

paviljong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘telt’; av latin papilio ‘sommerfugl’, på grunn av likheten mellom et telt og en sommerfugl med utbrettede vinger

Betydning og bruk

  1. liten, åpen, rund eller mangekantet bygning i park eller hage, brukt til lysthus, restaurant eller lignende
  2. frittstående eller selvstendig del av et større bygningskompleks, særlig ved institusjon, skole, sykehus eller lignende
    Eksempel
    • disponere en hel paviljong på utstillingen

Nynorskordboka 12 oppslagsord

skole 2, skule 2

skola, skula

verb

Tyding og bruk

gje undervisning

skole 3, skòle 3

skola, skòla

verb

Opphav

norrønt skola; av skvale

Tyding og bruk

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole; eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’

Tyding og bruk

  1. (institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • arbeide i skulendrive som lærar;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning der ein held skule (1, 1)
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • ei bok som danna skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    med ei meir gammaldags haldning
  • ein hard skule
    ein nådelaus og vond røyndom
    • gå, lære i ein hard skule
  • halde skule
    gje undervisning

øyre 3

øyra

verb

Opphav

av aur; jamfør øyr

Tyding og bruk

  1. om vatn: grave ut eller skole opp grunnen;
    leggje opp dungar med sand og grus;
    lage øyrar
    Døme
    • elva er så fæl til å øyre
  2. dekkje med sand eller grus;
    fylle med aur, sand
    Døme
    • øyre att;
    • vatnet er heilt attøyrt

skvisle, skvitle

skvisla, skvitla

verb

Opphav

truleg av skvette (1

Tyding og bruk

skvasle, skvatle

skvasla, skvatla

verb

Opphav

samanheng med skvette (1

Tyding og bruk

Døme
  • vatnet skvaslar over

Faste uttrykk

  • skvasle bort
    spille, somle bort i småslumpar

skvample

skvampla

verb

Opphav

av skvampe

Tyding og bruk

skvampe

skvampa

verb

Opphav

samanheng med skvape

Tyding og bruk

Døme
  • setje ned kaffikoppen så det skvampar

skvalpe

skvalpa

verb

Opphav

samanheng med skvale

Tyding og bruk

Døme
  • vatnet skvalpa i symjebassenget;
  • bytta var så full at det skvalpa over

skvale

skvala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skylje

Tyding og bruk

  1. renne i stride straumar;
    skolregne