Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

skjenne

skjenna

verb

Opphav

lågtysk schenden; samanheng med skjendig

Tyding og bruk

gje skjenn, bruke munn, skjelle (3
Døme
  • skjenne på ungane sine

bruke kjeft

Tyding og bruk

Sjå: bruke
Døme
  • eg ringde og brukte kjeft

brumle

brumla

verb

Opphav

av tysk brummeln, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, surrande eller burande lyd
    Døme
    • humla brumla
  2. Døme
    • han brumlar og kjeftar

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

overfuse

overfusa

verb

Tyding og bruk

skjenne på;
skjelle ut
Døme
  • overfuse nokon med skjellsord

bruke munn

Tyding og bruk

Døme
  • dei er sinte og bruker munn

lekse 2

leksa

verb

Opphav

av lekse (1

Tyding og bruk

ramse opp, leggje ut;
Døme
  • lekse av seg;
  • lekse opp for nokon

kyte

kyta

verb

Opphav

jamfør islandsk kýta ‘skjenne’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kyte av seg sjølv

kjefte

kjefta

verb

Opphav

norrønt kjapta

Tyding og bruk

bruke kjeft;
Døme
  • det er vel ikkje noko å kjefte for