Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
230 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Betydning og bruk

  1. samling av penger eller verdifulle ting
    Eksempel
    • dere skal ikke samle skatter på jorden – Matt 6,19
  2. noe som har særlig stor verdi
    Eksempel
    • kunstskatter;
    • eventyrene våre er en umistelig skatt;
    • min skatt eller skatten min – elskede, kjære
  3. avgift, ytelse (i penger) til det offentlige
    Eksempel
    • betale, svare skatt av sin inntekt;
    • direkte skatt, indirekte skatt
Artikkelside

skatte

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • visse næringer kan skattes for hardt
  2. betale skatt
    Eksempel
    • skatte til stat og kommune
  3. akte, sette pris på
    Eksempel
    • en skattet medarbeider
Artikkelside

restskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skatt som en skylder utover det beløp som er betalt inn forskuddsvis
Eksempel
  • betale restskatt
Artikkelside

prosenttrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(det å trekke) skatt etter en viss trekkprosent;
jamfør tabelltrekk
Artikkelside

prosentligne, prosentlikne

verb

Betydning og bruk

ligne ut skatt av en nettoinntekt som er taksert i prosent av ligningsverdien av en inntektskilde (i regelen fast eiendom)
Artikkelside

progressiv

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin progressus ‘framskritt’

Betydning og bruk

  1. framskritts- eller reformvennlig;
    Eksempel
    • de progressive kreftene i samfunnet;
    • ha en progressiv innstilling
  2. fremadskridende, jevnt økende, stadig stigende

Faste uttrykk

  • progressiv skatt
    det at skatteprosenten stiger med inntekten;
    jamfør progresjon
Artikkelside

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod;
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
Artikkelside

oppebørsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å oppebære;
    innkreving
    Eksempel
    • oppebørsel av skatt
  2. pengesum eller andre verdier som blir innkrevd
    Eksempel
    • den kongelige og kirkelige oppebørselen utgjorde det økonomiske grunnlaget for byen
Artikkelside

nettolønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lønn en får utbetalt etter at skatt og for eksempel pensjonsutgifter er trukket fra;
jamfør bruttolønn
Artikkelside

nettoinntekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samlet inntekt med fradrag for visse faste utgifter og skatt;
Artikkelside

Nynorskordboka 120 oppslagsord

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Tyding og bruk

  1. samling av pengar eller verdifulle ting;
    rikdom(ar)
    Døme
    • samle dykk ikkje skattar på jorda – Matt 6,19
  2. noko som har særleg stor verdi;
    kostesam ting, eignelut;
    Døme
    • kunstskatt;
    • eventyra våre er umistelege skattar;
    • skatten min – du kjære
  3. avgift, yting (i pengar) til det offentlege
    Døme
    • betale, svare skatt av inntekt og formue;
    • direkte skatt – sjå direkte (2);
    • indirekte skatt – sjå indirekte
Artikkelside

skatte

skatta

verb

Opphav

norrønt skatta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • visse næringar kan skattast for hardt
  2. betale skatt
    Døme
    • skatte til stat og kommune
  3. akte, setje pris på
    Døme
    • ein skatta medarbeidar
Artikkelside

restskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt som ein skuldar utover den summen som er betalt på forskot
Døme
  • betale restskatt
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

prosenttrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(det å trekkje) skatt etter ein viss trekkprosent;
jamfør tabelltrekk
Artikkelside

prosentskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt i prosent av inntekt eller formue
Artikkelside

progressiv

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin progressus ‘framsteg’

Tyding og bruk

  1. framstegsvenleg, reformvenleg;
    motsett reaksjonær
    Døme
    • dei progressive kreftene i samfunnet;
    • ei progressiv haldning
  2. som aukar jamt, stendig stigande

Faste uttrykk

  • progressiv skatt
    det at skatteprosenten stig med inntekta;
    jamfør progresjon (2)
Artikkelside

svarte pengar

Tyding og bruk

skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for;
Sjå: peng, svart
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

skrive ut

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. gjere vedtak om;
    avgjere, fastsetje
    Døme
    • skrive ut skatt;
    • skrive ut nyval
  2. trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
  3. kalle ut (soldatar);
  4. gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
    Døme
    • han blei skriven ut av sjukehuset
Artikkelside
Side 1 av 12