Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • knivskaft, økseskaft, riveskaft
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovlene er festet til
  4. hul søyle, hult bein på oljeplattform
    Eksempel
    • bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen

Faste uttrykk

  • gå helt av skaftet
    miste besinnelsen; komme ut av kontroll
  • ha hodet på skaftet
    være intelligent, gløgg
  • ha kjeften på skaftet
    ha gode talegaver, lett for å snakke

skafte

verb

Betydning og bruk

sette skaft på, skjefte

orv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orf; beslektet med gresk rhapis ‘bøyelig grein’

Betydning og bruk

skaft på ljå;

langskaftet, langskafta

adjektiv

Betydning og bruk

med langt skaft
Eksempel
  • en langskaftet rive;
  • langskaftede støvler

langkost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kost (1, 1) med så langt skaft at en slipper å bøye seg når en skal vaske eller feie gulv

langorv

substantiv intetkjønn

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. langt orv
  2. ljå med langt skaft

lanse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; trolig fra keltisk

Betydning og bruk

om eldre forhold: spisst støt- eller kastevåpen med langt skaft

holke

verb

Betydning og bruk

sette holk (1, 1) på (for eksempel et skaft)

holk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holkr; av hul

Betydning og bruk

  1. ring eller hylster på enden av et skaft
  2. lagget trekar

kaketrinse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lite, taggete eller kvast hjul på skaft, brukt til å skjære ut kaker av deig med