Bokmålsordboka
holk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en holk | holken | holker | holkene |
Opphav
norrønt holkr; av hulBetydning og bruk
- ring eller hylster på enden av et skaft
- lagget trekar
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en holk | holken | holker | holkene |