Bokmålsordboka
holke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å holke | holker | holka | har holka | holk! |
| holket | har holket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| holka + substantiv | holka + substantiv | den/det holka + substantiv | holka + substantiv | holkende |
| holket + substantiv | holket + substantiv | den/det holkede + substantiv | holkede + substantiv | |
| den/det holkete + substantiv | holkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sette holk (1, 1) på (for eksempel et skaft)