Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
rugge
2
II
rugga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rugga
Tyding og bruk
vogge
(
2
II)
,
gynge
(
2
II)
;
rulle
(
2
II)
,
slingre
Døme
båten rugga
;
sitje og rugge i stolen
;
rugge eit barn i søvn
rikke, lee (på)
Døme
rugge ein stein
gå med voggande gang
Døme
kome ruggande
Artikkelside
rugge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tjukk kvinne
Artikkelside
skunse
skunsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skunza
Tyding og bruk
rugge
(
2
II)
,
skubbe
,
skumpe
Døme
skunse til noko(n)
Artikkelside
kime
3
III
kima
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
keiv
Tyding og bruk
rugge, vrikke seg
;
kjæte seg
Artikkelside
kinke
kinka
verb
Vis bøying
Opphav
av
kink
Tyding og bruk
vrikke, vri seg, rugge
Døme
kinke med hovudet
Artikkelside
gynge
2
II
gynga
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
gammalfrisisk
gunga
‘gå’
;
samanheng
med
gang
Tyding og bruk
pendle att og fram
;
disse, huske
Døme
gynge seg i ein stol
;
gynge seg i ei disse
;
gynge att og fram
duve
(1)
opp og ned
;
vogge, rugge
Døme
båten gyngar på vatnet
;
båten gyngar opp og ned
;
brua gynga under oss
;
myra gynga under oss
Faste uttrykk
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside
gigle
gigla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
geie
Tyding og bruk
stå laust
eller
ustøtt
;
svaie
,
rugge
(
2
II)
,
vakle
,
vippe
(
3
III)
Døme
stå og gigle
Faste uttrykk
gigle opp
setje opp (noko) så det står ustøtt
Artikkelside
darre
darra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
,
svensk
darra
,
gammaldansk
darre
;
samanheng
med
dirre
Tyding og bruk
vibrere styrlaust
;
dirre
,
riste
(
3
III)
Døme
darre kring munnen
gå seint, rugge (i veg)
Artikkelside
valtre
valtra
verb
Vis bøying
Opphav
av
velte
(
2
II)
Tyding og bruk
velte, dette i koll
;
gå ustøtt, vagge, rugge
Døme
valtre som ei gås
Artikkelside
vagge
2
II
vagga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaga
;
samanheng
med
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
røre seg (seint) frå den eine til den andre sida
;
rugge
(
2
II)
Døme
båten vaggar
;
ha ei vaggande gonge
;
vagge med hoftene
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100