Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
262 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

rot 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. den delen av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp – fra nederst til øverst
  2. Eksempel
    • tannrot, tungerot, hårrot
  3. fast tak, grunnlag
    Eksempel
    • planen har ikke rot i virkeligheten
    • opphav, kilde
      • rota til alt vondt;
      • hans ideer slo rot mellom folket – festet seg, fant grobunn
  4. i matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
    Eksempel
    • roten av, til et tall – tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall;
    • roten av 16 er 4
  5. i språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av, utrydde
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • alt var i et eneste rot;
  • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

rote 1

verb

Betydning og bruk

slå rot
Eksempel
  • plantene har rotet seg godt
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noe
  2. gjøre uryddig, lage rot (2
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre, blande sammen
Artikkelside

oppspinn

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘noe som er spunnet sammen’; jamfør spinn

Betydning og bruk

noe som er diktet sammen uten rot i virkeligheten, oftest med ond hensikt;
Eksempel
  • det var oppspinn fra ende til annen
Artikkelside

plante 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plante (2

Betydning og bruk

  1. levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader;
    urt, busk eller tre
    Eksempel
    • et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikke-treaktig stengel;
    urt;
    til forskjell fra tre (1, 1) og busk (1)
    Eksempel
    • sanke frø fra planter og trær
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt spøkefullt: avkom, pode (1
    Eksempel
    • en håpefull plante;
    • du er meg en nydelig plante
Artikkelside

pastinakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Pastinak; fra latin pastinaca

Betydning og bruk

  1. toårig skjermplante med finnete blader og gule blomster;
    Pastinaca sativa
  2. hvit, gulrotformet rot av pastinakk (1), brukt som grønnsak
    Eksempel
    • lage mos av pastinakk og potet
Artikkelside

prim 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

eldre brim, trolig av en rot med betydning ‘syde, koke’

Betydning og bruk

mysost framstilt ved inndamping av myse og fløte
Eksempel
  • en brødskive med prim
Artikkelside

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • huff, så mye mas!
  • huff og huff, så kaldt det er!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt som uttrykk for misnøye eller forferdelse
    • huff a meg, så mye rot!
Artikkelside

mudder 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk modder

Betydning og bruk

  1. gjørme og slam, særlig i stillestående vann
    Eksempel
    • suge opp mudder fra havbunnen
  2. i overført betydning: rot, uklarhet, bry
    Eksempel
    • byråkratisk mudder
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til topp – frå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rot – festa seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    utrydde, fjerne for godt
Artikkelside

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

Døme
  • alt var i eit einaste rot;
  • rot og røre
Artikkelside

rot 3, ròt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk rot

Tyding og bruk

Artikkelside

rot 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrót

Tyding og bruk

ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp noko
  2. gjere uryddig, lage rot (2;
    halde på med ureinsleg eller ufjelgt arbeid;
    hefte bort tida
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • refleksivt:
      • rote seg opp i vanskar

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre, blande saman
Artikkelside

tørreiner, turreine, turreiner, tørreine

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einer som har tørka på rot
Artikkelside

oppspinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘noko som er spunne saman’; jamfør spinn

Tyding og bruk

noko som er dikta opp utan rot i røyndomen, oftast med vond hensikt;
Døme
  • oppspinn frå ende til annan
Artikkelside

rape 2

substantiv hankjønn

Opphav

av rape (4

Tyding og bruk

hop av likt og ulikt;
flyttegods, pargas;
skrap, rot
Artikkelside

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante
Artikkelside

pastinakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Pastinak; frå latin pastinaca

Tyding og bruk

  1. toårig skjermplante med finnete blad og gule blomstrar;
    Pastinaca sativa
  2. kvit, gulrotforma rot av pastinakk (1), nytta som grønsak
    Døme
    • lage mos av pastinakk og potet
Artikkelside
Side 1 av 14