Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

rop

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hróp ‘baktaling’

Betydning og bruk

det å rope, skrik
Eksempel
  • sette i et rop;
  • et rop om hjelp

rope

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Betydning og bruk

bruke sterk stemme, skrike, kalle
Eksempel
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på en;
  • rope opp;
  • rope ut noe;
  • rope på høyere lønnkreve;
  • som man roper i skogen, får man svarfå svar på tiltale

nødrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rop om hjelp

Faste uttrykk

  • med et nødrop
    så vidt
    • de kom til finalen med et nødrop

lale

verb

Opphav

jamfør lalle; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

synge (til noen) på en måte som ligner rop
Eksempel
  • lokke og lale

krigsrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: rop ved angrep for å egge sine egne og skremme fienden
    Eksempel
    • norrøne krigsrop
  2. kraftig oppfordring til å handle, protestere eller kjempe
    Eksempel
    • talen var et krigsrop

litani

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk litaneia ‘rop om hjelp’

Betydning og bruk

kirkebønn som blir lest eller sunget vekselvis av prest og menighet

klagerop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rop som uttrykker klage (1, 1);
Eksempel
  • høre høye klagerop

jubelrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jublende rop, gledesrop

juble

verb

Opphav

gjennom tysk jubeln, av jubilieren og middelalderlatin jubilare, fra latin jubilum ‘rop, huiing fra gjeterne’; jamfør jubel

Betydning og bruk

rope og synge av glede
Eksempel
  • spillerne jublet over seieren;
  • juble av glede
  • brukt som adjektiv
    • bli møtt av en jublende folkemengde
  • brukt som adverb
    • være jublende glad

jammerrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jamrende rop

Nynorskordboka 35 oppslagsord

rop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hróp ‘baktaling, lastord’

Tyding og bruk

det å rope, skrik;
Døme
  • eit rop om hjelp;
  • kome i ropetbli mykje omtalt

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst, skrike, kalle;
varsle med visse ord
Døme
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • rope opp (namn, nummer på ei liste);
  • rope noko ut;
  • som ein roper i skogen, får ein svarsjå skog (1)

motordur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

durande lyd frå motor
Døme
  • han høyrde rop og motordur

lydast

verb

Opphav

norrønt hlýðast; av lyde (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det lyddest eit rop
  2. bli fortald;
    gå som rykte
    Døme
    • det lydest at ho er betre
  3. sjå innom;
    Døme
    • lydast om nokon;
    • lydast inn til ein sjuk

nullavleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalsubstantiv som er likt stamma i det tilsvarande verbet
Døme
  • ‘gap’, ’rop’ og ’skriv’ er nullavleiingar

naudrop, nødrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop om hjelp
Døme
  • høyre naudrop

Faste uttrykk

  • med eit naudrop
    så vidt
    • det gjekk med eit naudrop

krigsrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: rop ved åtak for å eggje sine eigne og skremme fienden
    Døme
    • norrøne krigsrop
  2. kraftig oppmoding til å handle, protestere eller kjempe
    Døme
    • tilhengjarane av aksjonen har dempa krigsropa sine

klagerop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop som uttrykkjer klage (1, 1);
Døme
  • i gravferda kunne ein høyre gråt og klagerop

fagnadrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop av glede;

jubelrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jublande rop, gledesrop