Bokmålsordboka
lale
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lale | laler | lala | har lala | lal! |
| lalet | har lalet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lala + substantiv | lala + substantiv | den/det lala + substantiv | lala + substantiv | lalende |
| lalet + substantiv | lalet + substantiv | den/det lalede + substantiv | lalede + substantiv | |
| den/det lalete + substantiv | lalete + substantiv | |||
Opphav
jamfør lalle; opprinnelig lydordBetydning og bruk
synge (til noen) på en måte som ligner rop
Eksempel
- lokke og lale