Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
roe
2
II
roa
verb
Vis bøying
Opphav
av
ro
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere roleg
;
stagge
(
2
II)
,
trøyste
(
2
II)
Døme
roe nokon ned
refleksivt
: bli roleg, slå seg til ro
Døme
roe seg for natta
Artikkelside
ro
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
krå
,
hjørne
Døme
setje seg bort i roa ved peisen
Artikkelside
ro
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
det å vere urørleg
;
tilstand utan rørsle
Døme
halde hendene i ro
;
sitje, vere i ro
;
slå seg til ro for natta
–
roe seg, raste
i
overført tyding
:
kvile
(
1
I)
Døme
leggje seg til ro
stille
(
1
I)
,
fred
Døme
få ro til å lese
;
førebu seg i ro og mak
;
ro og orden
;
elevane kom til ro
fred
,
tryggleik
Døme
få ro i sjela, i sinnet
;
ikkje få, ha ro på seg
fatning
,
omtanke
Døme
ta noko med stor ro
Faste uttrykk
gå til ro
til sengs
slå seg til ro med
nøye seg, vere nøgd med; slå seg til tols med
Artikkelside
ro
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
ró
Tyding og bruk
jernspon som sit att på ei egg etter sliping
Artikkelside
ro
4
IV
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ró
Tyding og bruk
lita plate på spissen av ein klinknagle
ring som går kring noko
;
mutter
;
holk
(
1
I
, 1)
Artikkelside
roe
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
dansk
;
frå
lågtysk
rove
‘nepe’
Tyding og bruk
(dansk) namn på rotvekstar av slektene
bete
(
1
I)
og
kål
(1)
Døme
sukkerroe
–
no vanleg i no.: sukkerbete
Artikkelside
beundre
beundra
verb
Vis bøying
Uttale
beunˊdre
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
undre
(
2
II)
Tyding og bruk
vere imponert over
;
sjå på med vyrdnad
Døme
beundre den nye kjolen
;
vi beundra roa og styrken dei viste
sjå opp til
;
dyrke
(
2
II
, 4)
,
forgude
Døme
idrettsheltar blir beundra
brukt som adjektiv
beundrande blikk
Artikkelside
uroe
uroa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skiple freden og roa for
;
forstyrre
,
plage
(
2
II)
,
bry
(
2
II)
Døme
uroe nokon i middagskvila
;
uroe ikkje vognføraren!
orsak at eg uroar
skiple
Døme
uroe oppstillinga
gjere uroleg og ottefull
Døme
striden uroar meg
;
de treng ikkje uroe dykk over dette
–
ikkje bli urolege
Artikkelside
der ikring
adverb
Tyding og bruk
kring det, kring den staden
Døme
på Roa og der ikring
om lag (det)
Døme
50 år eller der ikring
Artikkelside