Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

ringast

verb

Opphav

av ring (3

Tyding og bruk

bli ringare, tape seg, kome i vanhevd;
Døme
  • husa ringast

ringe 2, ringje 2

ringa, ringja

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å ljode;
    varsle med ei klokke;
    • ringe med kyrkjeklokkene;
    • ringe inn ei høgtid;
    • ringe på døra;
    • det ringer ut etter skuletimen;
    • telefonen ringer
    • ringe ein opp;
    • ringe til Bergen;
    • ringe etter drosje;
    • det ringer for øyra;
    • ringe for siste rundeidr: varsle om at det berre er éin runde att; overf: nærme seg slutten (på noko)

ringe 3

ringa

verb

Opphav

i tyding 1 norrønt hringa, i tyding 2 norrønt hringja; av ring (1

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • dei har ringa seggjeve kvarandre trulovingsringar;
    • ringe ein oksesetje ring i nasen på
  2. Døme
    • ringe inn noko(n)
  3. lage ring;
    bøye saman i ein ring
    Døme
    • katten ringa seg (i hop);
    • håret hennar ringa seg;
    • ringe seg rundt elden;
    • ringe eit frukttreskjere ein ring i borken på

ring 3

adjektiv

Opphav

lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling;
    • ikkje det ringasteikkje det minste
  2. Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    Døme
    • ring manns råd skal ein ikkje forsmå;
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining;
    • ingen ringare enn sjefen komsjølvaste