Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
189 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

ikke rar

Betydning og bruk

ikke god;
dårlig;
Se: rar
Eksempel
  • han fikk ikke rare hjelpen;
  • det er ikke rare greiene
Artikkelside

det er rart med det

Betydning og bruk

brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse;
Se: rar
Eksempel
  • én øl ble til to, det er rart med det;
  • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
Artikkelside

mye rart

Betydning og bruk

mye forskjellig;
Se: rar
Eksempel
  • han kan mye rart;
  • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

merkelig

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Betydning og bruk

  1. påfallende;
    rar, underlig
    Eksempel
    • et merkelig innfall;
    • et merkelig sammentreff
    • brukt som adverb
      • jeg nådde bussen, merkelig nok;
      • hun tok det merkelig rolig;
      • det er sant, så merkelig det enn kan høres
  2. særegen, interessant
    Eksempel
    • en merkelig hendelse
Artikkelside

original 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av origo ‘opprinnelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han spiller på en original stradivarius
  2. som ikke bygger på eller ligner noe andre har gjort
    Eksempel
    • en original film
  3. Eksempel
    • hun har en original smak
Artikkelside

løyen

adjektiv

Opphav

jamfør løyer

Betydning og bruk

  1. som er til å le av;
    morsom
    Eksempel
    • en løyen idé
  2. rar, pussig
    Eksempel
    • hun har blitt litt løyen i det siste
Artikkelside

løyerlig

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som løgelig

Betydning og bruk

rar, pussig, snodig
Eksempel
  • et løyerlig menneske;
  • løyerlige situasjoner
Artikkelside

bismak

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

  1. rar, fremmed smak i tillegg til kjent smak
    Eksempel
    • det var en bismak på melka
  2. i overført betydning: negativ fornemmelse ved siden av noe som hovedsakelig oppfattes positivt
    Eksempel
    • hennes medfølelse hadde en bismak av skadefryd
Artikkelside

snill som et lam

Betydning og bruk

uskyldig, harmløs;
godmodig;
Se: lam
Eksempel
  • han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside

Nynorskordboka 157 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

respirator

substantiv hankjønn

Uttale

respiraˊtor, i fleirtal respiraˊtorar; respiratoˊrar

Opphav

jamfør respirasjon

Tyding og bruk

i medisin: apparat til kunstig anding;
Artikkelside

prosektor

substantiv hankjønn

Uttale

prosekˊtor, i fleirtal prosekˊtorar; prosektoˊrar

Opphav

av mellomalderlatin prosecare ‘skjere opp’

Tyding og bruk

universitets- eller høgskulelærar som underviser i anatomi eller patologi
Artikkelside

protektor

substantiv hankjønn

Uttale

protekˊtor, i fleirtal protekˊtorar; protektoˊrar

Tyding og bruk

  1. vernar, verjar, velgjerar
  2. om eldre forhold: riksforstandar
Artikkelside

prosessor

substantiv hankjønn

Uttale

prosesˊsor, i fleirtal prosesˊsorar; prosesoˊrar

Opphav

av engelsk processor

Tyding og bruk

  1. elektronisk komponent som tolkar og set i verk instruksar i ein datamaskin eller eit anna apparat
  2. skogbruksmaskin som kvistar og kappar vyrket
Artikkelside

prorektor

substantiv hankjønn

Uttale

prorekˊtor, i fleirtal prorekˊtorar; prorektoˊrar

Opphav

av pro-

Tyding og bruk

vararektor ved universitet
Artikkelside

promotor

substantiv hankjønn

Uttale

promoˊtor, i fleirtal promoˊtorar; promotoˊrar

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med promovere

Tyding og bruk

  1. person som står for doktorpromosjon
  2. person som organiserer ei profesjonell idrettstevling, særleg boksekamp
Artikkelside

prokurator

substantiv hankjønn

Uttale

prokuraˊtor, i fleirtal prokuraˊtorar eller prokuratoˊrar

Tyding og bruk

  1. tidlegare, ofte nedsetjande: sakførar
  2. nedsetjande: person som bruker knep;
    ordkløyvar, luring
Artikkelside

det er rart med det

Tyding og bruk

brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting;
Sjå: rar
Døme
  • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
Artikkelside

mykje rart

Tyding og bruk

mykje forskjellig;
Sjå: rar
Døme
  • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
Side 1 av 16