Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

punktum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin av pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (punkt, prikk) som markerer slutten på ei setning eller eit setningssamband (periode)
  2. forkortingsteikn
    Døme
    • bot. er forkorting for «botanikk»
  3. skiljeteikn ved tidsuttrykk
    Døme
    • han fekk tida 1.57.05éin time, femtisju minutt og fem sekund;
    • kl. 11.05fem minutt over elleve
  4. teikn som markerer rekkjetal
    Døme
    • 3. opplagtredje opplag
    • etter regentnummer skrive med arabartal
      • Olav 5. (men med romartal Olav V)
  5. i jus: unummerert periode;
    avsnitt mellom to punktumteikn i ei tekst

Faste uttrykk

  • setje punktum for
    slutte av

setje punktum for

Tyding og bruk

slutte av;
Sjå: punktum

punktert note

Tyding og bruk

note med punktum etter, med lengd på ein og ein halv gong opphavleg lengd;
Sjå: punktere

ytring 2

substantiv hokjønn

Opphav

av ytre (4

Tyding og bruk

  1. det å ytre seg
    Døme
    • mishagsytring
  2. Døme
    • kapitalismen har ulike ytringar
  3. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ei tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn)

skiljeteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn i skrift til å skilje periodar, setningar eller setningsdelar
Døme
  • punktum er eit stort skiljeteikn, komma er eit lite skiljeteikn

semikolon

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg ‘teikn med mindre avsluttande tyding enn kolon’

Tyding og bruk

i grammatikk: skiljeteikn som merkjer ut ein kortare stogg enn punktum, men lengre enn komma;
skiljeteiknet ;

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr m; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke
    Døme
    • eit punkt etter ein note
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
    • òg i overført tyding:
      • eit sårt punkt
  4. steg (stadium, grad) i rørsle, prosess, utvikling eller liknande
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. side av sak
    Døme
    • drøfte saka punkt for punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • eit framlegg i tre punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero;
    • 8 punkts skrift

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    (av latin punctum saliens) det avgjerande;
    hovudsaka
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig, hårfint, til minste detalj

pynt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk av, mellomalderlatin puncta ‘spiss’; sjå punktum

Tyding og bruk

framspring, ytste del av odde eller nes, landtunge;
kant ut mot stup

punktere

punktera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. setje prikkar
    Døme
    • punktere ei linje
  2. stikke eller få stukke hol på
    Døme
    • punktere trommehinna;
    • punktere på høgre framhjulet;
    • bilen punkterte
    • i overført tyding:
      • ordbobler som punkterer

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med punktum etter, med lengd på ein og ein halv gong opphavleg lengd

periode

substantiv hankjønn

Opphav

sjå peri- og -ode

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • regnvêrsperiode;
    • nedgangsperiode;
    • ein historisk periode
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han tek seg opp att;
    Døme
    • perioden i ei svingerørsle
    • i astronomi:
      • perioden mellom to lysmaksima
  3. i matematikk: rekkje av desimalar som alltid kjem att, til dømes i talet ⁶⁄₁₁ = 0,545 454...
  4. i grammatikk: rekkjefølgje av setningar som høyrer saman, i regelen avgrensa av sterke skiljeteikn (punktum, spørsmålsteikn, ropeteikn)
  5. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordhistoria, jamfør geologisk system; sjå system