Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

pole 2

verb

Betydning og bruk

sende i vei en pole (

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
Eksempel
- bilen bør poleres vår og høst
i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
- brukt som adjektiv:
  et polert språk;
  polerte manerer

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘akse, spiss’

Betydning og bruk

hvert av endepunktene (og områdene rundt) på jordaksen eller himmelaksen
- - himmelpol
  - nordpol
  - sørpol
hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
Eksempel
- negativ og positiv pol;
- motsatte poler tiltrekker hverandre
i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
Eksempel
- matematisk pol
i overført betydning: motsetning, kontrast
Eksempel
- svinge mellom to poler

pole 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i ballspill: ball som går i høy bue

polarisere

verb

Opphav

Betydning og bruk

magnetisere et metallstykke slik at det får magnetiske poler
lage spenningsforskjell for eksempel i galvaniske elementer eller elektrolytiske celler
bryte eller reflektere elektromagnetiske bølger (for eksempel lysstråler) på en viss måte
- brukt som adjektiv:
  briller med polariserte glass
i overført betydning: legge vekt på motsetninger og ulikheter slik at ytterliggående synsmåter får større tilslutning
Eksempel
- partiet er polarisert i en høyrefløy og en venstrefløy
- brukt som adjektiv:
  en polarisert debatt

Nynorskordboka 1 oppslagsord

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
Døme
- han polerer bilen
i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
- brukt som adjektiv:
  polerte manerar;
  eit polert språk