Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 137 oppslagsord

passe 3

passa

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

melde pass (1 i kortspel

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg

passe 6

passa

verb

Opphav

av engelsk pass

Tyding og bruk

i lagspel, til dømes fotball: sende ballen vidare til medspelar;
jamfør sentre

passe 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som pass (5; jamfør passe (5

Tyding og bruk

Døme
  • ei passe mengd
  • brukt som adverb:
    • passe lang;
    • han var passe nøgd med uavgjort;
    • det gjekk heilt sånn passe

passé, passe 2

adjektiv

Uttale

paseˊ

Opphav

av fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

avleggs, gammaldags
Døme
  • desse motane er passé for lenge sidan

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

prokrustesseng

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Prokrustes, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut eller kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga

Tyding og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • leggje på/i prokrustesseng
    tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system

pleie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av pleie (2

Tyding og bruk

  1. det å passe og pleie eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie av trafikkskadde;
    • eldre som treng pleie
  2. det å halde (ein del av) kroppen rein og sunn
    Døme
    • kjøpe produkt til personleg pleie
  3. det å halde noko i god stand
    Døme
    • pleie av kulturlandskap;
    • pengar som skal nyttast til pleie av elvar og fiskevatn

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn

pleie 2

pleia

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. passe og stelle eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie dei sjuke;
    • pårørande som pleier sine næraste
  2. stelle (ein del av) kroppen så han held seg rein og sunn
    Døme
    • ein krem som pleier huda
  3. halde noko i god stand
    Døme
    • han pleidde bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. halde ved like;
    Døme
    • pleie den personlege kontakten med kundane;
    • ta seg tid til å pleie interessene sine