Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

orm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ormr; samanheng med latin vermis

Tyding og bruk

  1. langstrekt, skjelkledd krypdyr;
    Døme
    • vi gjekk oss på orm i skogen;
    • vri seg som ein orm
  2. slangeliknande krypdyr av underordenen øgler
  3. langstrekt virvellaust dyr
  4. larve av visse insekt
  5. datavirus i form av program som kopierer seg sjølv og veks ukontrollert;
Artikkelside

paring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å pare (2) eller pare seg;
    Døme
    • ormen er klar for paring
  2. jamfør pare (3)
    Døme
    • paring av interesser
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

hogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Tyding og bruk

  1. det å hogge éin gong
    Døme
    • eitt hogg var nok til å kløyve kubben;
    • eit hogg med sverdet;
    • ormen låg klar for hogg
  2. stad der det er hogge;
    hakk eller sår etter hogg (1)
    Døme
    • hogget slutta å blø;
    • ein kan sjå gårer i hogget på furua
  3. Døme
    • få hogg;
    • gje hogg
  4. område der det er hogge skog

Faste uttrykk

  • like borti hogget
    like i nærleiken
    • dei bur like borti hogget her
  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • utan plan;
      tilfeldig
      • det gjekk på hogg og belegg
  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
  • vere på hogget
    vere konsentrert og energisk;
    vere på offensiven
Artikkelside

krele

krela

verb

Opphav

jamfør islandsk kræla ‘røre på seg’

Tyding og bruk

  1. røre seg jamt og seint;
    krype ikring
    Døme
    • ormen krela seg ned i grøfta
  2. Døme
    • det krelar av små kryp;
    • ungane krela rundt på plassen
Artikkelside

kvisle

kvisla

verb

Opphav

norrønt kvísla

Tyding og bruk

  1. om elv: greine seg ut
  2. renne med ein skvalande lyd;
    risle
    Døme
    • ormen kvisla i graset
  3. Døme
    • vinden kvisla i trea
Artikkelside

bukte seg

Tyding og bruk

gå i bukter;
vinde seg;
Sjå: bukte
Døme
  • ormen bukta seg gjennom krattet;
  • elva buktar seg ned dalen
Artikkelside

hanleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er av hankjønn (1);
som er særeigen for individ av hankjønn
Døme
  • kvart ledd av ormen har både hanlege og holege kjønnsorgan
Artikkelside

veivle

veivla

verb

Opphav

av veive

Tyding og bruk

  1. balle kringom;
    Døme
    • veivle tråden om fingeren;
    • ormen veivlar seg kring leggen
  2. snakke ugreitt, innfløkt
Artikkelside

spidde

spidda

verb

Tyding og bruk

bore, stikke gjennom
Døme
  • spidde ormen med ljåen
Artikkelside
Side 1 av 2