Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ordinere

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Betydning og bruk

  1. vie til prest eller biskop
  2. forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
    Eksempel
    • legen ordinerte diett
Artikkelside

prestevigsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vie (1) eller ordinere (1) til prest
Artikkelside

prestevie

verb

Betydning og bruk

vie (1) til prest;
jamfør ordinere (1)
Artikkelside

ordinasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. en leges forskrift til behandling av en pasient
Artikkelside

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Betydning og bruk

militær budbringer
Artikkelside

ordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordinarius ‘ordnet’; jamfør ordinere

Betydning og bruk

  1. sedvanlig, regulær
    Eksempel
    • holde ordinær generalforsamling;
    • det ordinære toget går klokka 13.30
  2. som ikke utmerker seg;
    middels, middelmådig
    Eksempel
    • han har høyst ordinære evner
Artikkelside

ordinand

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av ordinere

Betydning og bruk

teologisk kandidat som skal ordineres
Artikkelside

ordinat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) ordinata ‘ordnet (linje)'; av ordinere

Betydning og bruk

et punkts y-verdi i et koordinatsystem;
jamfør abscisse
Artikkelside

forordne

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bestemme et medisinsk tiltak;
    Eksempel
    • legen forordnet en kur;
    • legen forordnet rett behandling;
    • forordne en diett
  2. bestemme, særlig ved lov
    Eksempel
    • forordne dødsstraff;
    • slik det er forordnet i loven;
    • kongen forordner et påbud
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ordinere

ordinera

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Tyding og bruk

  1. vigsle til prest eller biskop
  2. gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
    Døme
    • legen ordinerte diett
Artikkelside

prestevigsel

substantiv hankjønn

prestevigsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vigsle (2 eller ordinere (1) til prest
Artikkelside

prestevie 2

prestevia

verb

Tyding og bruk

vie (1) til prest;
jamfør ordinere (1)
Artikkelside

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; samanheng med ordinere, opphavleg ‘påbod’

Tyding og bruk

militært sendebod
Artikkelside

ordinat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (linea) ordinata ‘ordna (linje)'; av ordinere

Tyding og bruk

y-verdi for eit punkt i eit koordinatsystem;
jamfør abscisse
Artikkelside

ordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordinarius ‘ordna’; jamfør ordinere

Tyding og bruk

  1. sedvanleg, regulær
    Døme
    • halde ordinær generalforsamling;
    • det ordinære toget går kl. 15
  2. som ikkje merkjer seg ut;
    middels, måteleg
    Døme
    • ein høgst ordinær prestasjon
Artikkelside

ordinasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. forskrift eller behandlingsopplegg for ein pasient frå lege
Artikkelside

ordinand

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av ordinere

Tyding og bruk

teologisk kandidat som skal ordinerast
Artikkelside

føreskrive

føreskriva

verb

Opphav

frå tysk; av fore-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føreskrive ein medisin
  2. gje påbod om
    • brukt som adjektiv
      • føreskrivne framgangsmåtar
Artikkelside