Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

opprører

substantiv hankjønn

Opphav

av opprør

Betydning og bruk

person som gjør eller deltar i opprør
Artikkelside

opprøre

verb

Betydning og bruk

  1. få til å protestere;
    Eksempel
    • at folk blir behandlet ulikt, opprører rettferdighetssansen min
  2. vekke moralsk harme eller avsky
    Eksempel
    • slik framferd opprører de fleste
    • brukt som adjektiv:
      • arbeidsforholdene var opprørende;
      • være opprørt over en urettferdighet
Artikkelside

insurgent

substantiv hankjønn

Opphav

av latin insurgens, av insurgere ‘reise seg imot’

Betydning og bruk

Artikkelside

mista

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Betydning og bruk

oppfatte feil;
mistolke
Eksempel
  • de mistok ham for å være en opprører

Faste uttrykk

  • mista seg
    ta feil
    • de mistok seg da de trodde de ville få støtte
Artikkelside

titan 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk egentlig medlem av en gresk gudeætt som gjorde et mislykket opprør mot de olympiske gudene

Betydning og bruk

Artikkelside

rebell

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’

Betydning og bruk

opprører, oppsetsig person
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

opprøre

opprøra

verb

Tyding og bruk

  1. få til å protestere;
    Døme
    • dette opprører meg veldig
  2. vekkje moralsk harme eller avsky
    Døme
    • slik framferd opprører dei fleste
    • brukt som adjektiv:
      • ei opprørande forteljing;
      • vere opprørt over urettferd
Artikkelside