Bokmålsordboka
rebell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rebell | rebellen | rebeller | rebellene |
Opphav
fra latin ‘opprørsk’, av re- og bellum ‘krig’Betydning og bruk
person seom setter seg opp mot makthavere eller etablerte normer;