Avansert søk

212 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

nummer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin numerus ‘tall, antall’

Betydning og bruk

  1. noe som har den eller den plassen i en rekke;
    (tall som viser) plass i en rekke;
    forkortet nr.
    Eksempel
    • vi bor i samme gate, han i nummer 10, jeg i nummer 14;
    • telefonabonnenter med nummer som ender på 5;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i en konkurranse;
    • fortsettelse i neste nummer av bladet
  2. kunstnerisk innslag i forestilling eller arrangement
    Eksempel
    • neste nummer på programmet
  3. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • et nummer i rekken
    person uten særpreg eller betydning
    • han er bare et nummer i rekken
  • gjøre et nummer av
    blåse noe opp;
    gjøre vesen av
    • det er ikke noe å gjøre et nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i et lotteri
  • være nummeret før
    være nære på
    • det var nummeret før brann

bronseplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass nummer tre i en konkurranse;

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje

plassere

verb

Opphav

av fransk place ‘sted’

Betydning og bruk

  1. sette eller legge noe på et sted;
    gi noe eller noen en plass;
    anbringe
    Eksempel
    • plassere vasen på bordet;
    • jeg plasserte meg i sofaen;
    • hvor skal de plassere skylden?
  2. gi eller få en plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • han plasserte seg som nummer to i konkurransen
  3. kjenne igjen;
    identifisere
    Eksempel
    • jeg kunne ikke plassere henne i farten
  4. Eksempel
    • plassere penger i eiendom

andremann, annenmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om rekkefølge: nummer to;
den som er nest etter førstemann
Eksempel
  • komme i mål som andremann;
  • være andremann av fire brødre

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

åpner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne noe med
    Eksempel
    • trykk på den automatiske åpneren;
    • åpne flasken med åpneren
  2. første nummer i forestilling eller konsert;
    første låt på album (2)
    Eksempel
    • åpneren på cd-en
  3. person som åpner noe
    Eksempel
    • åpneren av møtet
  4. i kortspill: person som gir første melding

bravurnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

teknisk krevende kunstnerisk innslag som utføres med bravur;
jamfør nummer
Eksempel
  • pianisten spilte bravurnummeret sitt til slutt

atomnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer som et grunnstoff (1) har i grunnstoffenes periodesystem, som angir antall protoner i atomet

kønummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer på kølapp

Nynorskordboka 118 oppslagsord

nummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin numerus ‘tal’

Tyding og bruk

  1. (tal som syner) plass i ei rekkje;
    noko som har den eller den plassen i ei rekkje;
    forkorta nr.
    Døme
    • vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i ei tevling;
    • framhald i neste nummer av bladet
  2. (kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
    Døme
    • neste nummer på programmet
  3. uviktig person;
    person utan særpreg
    Døme
    • han er berre eit nummer i rekkja
  4. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • eit nummer i rekkja
    uviktig person;
    person utan særpreg
    • han er berre eit nummer i rekkja
  • gjere eit nummer av
    blåse noko opp;
    gjere vesen av
    • det er ikkje noko å gjere eit nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i eit lotteri
  • vere nummeret før
    vere nære på
    • det var nummeret før sjølvtenning

bronseplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass nummer tre i ein konkurranse;

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

førsteplass, fyrsteplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plassering som nummer éin i konkurranse
Døme
  • kome på førsteplass i rennet;
  • ta førsteplassen

ranke 6

ranka

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Døme
  • ho er ranka som nummer ein i verda

plassere

plassera

verb

Opphav

av fransk place ‘stad’

Tyding og bruk

  1. setje eller leggje noko på ein stad;
    gje noko ein plass;
    gjere av
    Døme
    • plassere bøkene i bokhylla;
    • han plasserte seg i hjørnet av rommet;
    • ho plasserte skulda hos andre
  2. gje eller få plass i ei rekkjefølgje
    Døme
    • plassere seg som nummer tre i konkurransen
  3. kjenne att;
    identifisere
    Døme
    • eg kan ikkje plassere han
  4. Døme
    • plassere pengar i eigedom

andremann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om rekkjefølgje: nummer to;
ein som kjem etter førstemann
Døme
  • vere andremann av fire brør

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i tallrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eitt hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

utanlandsprefiks, utalandsprefiks

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fjernvaltelefoni: nummer som ein slår før det internasjonale retningsnummeret

opnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å opne noko med
    Døme
    • opne flaska med opnaren
  2. første nummer i framsyning eller konsert;
    første låt på album (2)
    Døme
    • opnaren på cd-en
  3. person som opnar noko
    Døme
    • opnaren av utstillinga
  4. i kortspel: person som gjev første meldinga