Bokmålsordboka
bravur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bravur | bravuren | bravurer | bravurene |
Uttale
bravuˊrOpphav
gjennom fransk bravoure, fra italiensk ‘mot, dyktighet’; samme opprinnelse som bravo (2Betydning og bruk
overbevisende dyktighet;
teknisk ferdighet
Eksempel
- spille et stykke med bravur