Nynorskordboka
førstemann, fyrstemann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein førstemann | førstemannen | førstemenn | førstemennene |
| ein fyrstemann | fyrstemannen | fyrstemenn | fyrstemennene |
Tyding og bruk
- person som gjer noko først;den første
Døme
- starte som førstemann;
- førstemann i mål;
- førstemann ut
- den beste, mest dugande;