Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
546 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
pecorino
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pekoriˊno
Opphav
fra italiensk
Betydning og bruk
tørr og hard italiensk ost av sauemelk
Artikkelside
nettadresse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
adresse til en side på internett
;
internettadresse
Eksempel
nettadressen er ordbokene.no
Artikkelside
nobelium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren
Alfred Nobel
, 1833–1896
Betydning og bruk
radioaktivt
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
102
;
kjemisk symbol
No
Artikkelside
internettadresse
,
Internett-adresse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
adresse til en internettside
;
jamfør
domenenavn
Eksempel
www.uib.no er internettadressen til Universitetet i Bergen
Artikkelside
ingenmannsland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
i betydningen ‘øde landområde’ etter
latin
terra nullius
;
i betydningen ‘område mellom to fiender’ etter
engelsk
no man’s land
Betydning og bruk
øde landområde
Eksempel
stasjonsområdet ble liggende i ingenmannsland mellom øst og vest
område mellom to
frontlinjer
der ingen av partene har kontroll
i overført betydning: ubestemmelig tilstand eller plassering
Eksempel
hjemmelaget var i ingenmannsland
Artikkelside
americano
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
amerikaˊno
Opphav
fra
spansk
, forkortet av
café americano
Betydning og bruk
espresso
blandet med varmt vann
Artikkelside
ad notam
adverb
Uttale
ad noˊtam
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
til etterretning
Eksempel
ta reaksjonene ad notam
Faste uttrykk
ta seg ad notam
legge merke til
;
legge seg på sinne
Artikkelside
brast
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
gammeldansk
‘skade, mangel’
;
beslektet med
brist
Faste uttrykk
stå last og brast
holde sammen med (no)en i godt og ondt
Artikkelside
paranoid
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
utt -no-iˊd
Betydning og bruk
som er preget av sykelige vrangforestillinger
Artikkelside
domenenavn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
domain name
Betydning og bruk
del av en internettadresse som angir hvem som rår over en bestemt internettserver
Eksempel
uib.no er domenenavnet til Universitetet i Bergen
Artikkelside
Nynorskordboka
532
oppslagsord
no
1
I
,
nå
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
no
(
2
II)
Tyding og bruk
augeblink, tidspunkt eller stund nett no
Døme
leve i noet
;
han var der i same no
kort augeblink
Døme
det var over i eitt no
Artikkelside
no
2
II
,
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Tyding og bruk
i denne augeblinken
;
på dette tidspunktet
;
på eit tidspunkt som nett har vore
Døme
no går bussen
;
det er no du bør gjere det
;
det er no eller aldri
;
vi møttest no nyst
;
takk for no!
i denne perioden
;
i desse dagane
Døme
no for tida
;
no i vår tid
;
livet på garden før og no
nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Døme
eg trur no det skal gå bra
;
det vart no ikkje verre heller
;
det var no det
;
kva var det no han heitte?
høyr no her!
Faste uttrykk
no og da
stundom
, av og til
til no
hittil
Artikkelside
no
3
III
,
nå
4
IV
interjeksjon
Tyding og bruk
utrop nytta ved oppdaging, irritasjon, overtaling, avgjerd
eller liknande
Døme
no, er det slik det har seg!
no, kva blir det til?
no, så får vi snu
nytta for å roe eller dempe ned
Døme
no, no, no, ta det med ro!
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
prokrastinere
prokrastinera
verb
Vis bøying
Opphav
av latin
procrastinare
, av
pro-
og
crastinus
‘som høyrer morgondagen til’
Tyding og bruk
utsetje noko ein burde gjere no
Artikkelside
rase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
Døme
vinterfôra sauer av rasen spælsau
brukt som etterledd i ord som
blandingsrase
hunderase
hesterase
kvar av nokre få, store hovudgrupper av menneske som, ifølgje no utdaterte teoriar om klassifikasjon av menneske, skil seg frå andre grupper ved ei rekkje felles fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype
;
jamfør
rasisme
og
rasistisk
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
bere laus/laust
Tyding og bruk
byrje
;
Sjå:
bere
,
laus
Døme
no ber det laus/laust med uvêr
Artikkelside
pecorino
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pekoriˊno
Opphav
frå italiensk
Tyding og bruk
tørr og hard italiensk ost av sauemjølk
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100