Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

nid

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt níð ‘hån, forhånelse’; i betydningen ‘ærekrenkelse’ av tysk Neid

Betydning og bruk

særlig om norrøne forhold: hån, spott (1, ærekrenkelse
Eksempel
- Egils nid mot kong Eirik
fiendskap, hat, misunnelse
Eksempel
- være fylt av hat og nid

Artikkelside

ni-

prefiks

Opphav

samme opprinnelse som nid

Betydning og bruk

forsterkende førsteledd i sammensetninger med adjektiv og verb;

uavbrutt, stadig, svært;

i ord som niholde, nistirre og nitrist

Artikkelside

nidvise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nid

Betydning og bruk

spottende, vanærende vise

Eksempel

tilhengerne sang en nidvise om motstanderen

Artikkelside

nidvers

substantiv intetkjønn

Opphav

av nid

Betydning og bruk

spottende, vanærende vers;

jamfør nidvise

Artikkelside

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra lavtysk nidige leve ‘skinnsyke’, samme opprinnelse som tysk Liebe ‘kjærlighet’, betydning påvirket av latin zelus og gresk zelos ‘brennende iver, skinnsyke’; beslektet med nid og leve (

Betydning og bruk

svært ivrig;
(overdrevent) pliktoppfyllende
Eksempel
- være nidkjær i tjenesten;
- den nye lensmannen var svært nidkjær
i bibelspråk: streng (2, 2)
Eksempel
- Herren er en nidkjær gud