Avansert søk

65 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

maske 3

verb

Opphav

av maske (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • maske opp
    reparere ved å hente opp masker som har raknet
    • maske opp en strømpe

maske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort

maske 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Betydning og bruk

løkke av garn som hekles, strikkes eller knyttes sammen med en ny løkke
Eksempel
  • strikke rette og vrange masker;
  • miste en maske;
  • en maske har raknet;
  • en not med fine masker

luftmaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i hekling: maske som en lager ved å hente tråden gjennom en løkke

pjone

verb

Opphav

jamfør islandsk prjóna ‘strikke’

Betydning og bruk

hekle rader med kjedemasker og feste hver maske i forrige rad
Eksempel
  • hun pjoner sokker
  • brukt som adjektiv:
    • pjonede votter

kjedemaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i hekling: maske som dannes ved å dra tråden gjennom foregående maske

kaste maska

Betydning og bruk

vise sitt sanne jeg;
Se: maske

stram i maska

Betydning og bruk

morsk;
Se: maske
Eksempel
  • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort

maskering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

maskeball

substantiv intetkjønn

Opphav

av maske (1 og ball (2

Betydning og bruk

ball der deltakerne har på seg masker (og kostyme);

Nynorskordboka 33 oppslagsord

maske 3, moske 3

maska, moska

verb

Opphav

av maske (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • maske opp
    reparere ved å hente opp masker som har rakna
    • maske opp ei strømpe

maske 4

maska

verb

Opphav

av mase

Tyding og bruk

  1. drive eller pusle med
    Døme
    • ho sat og maska med noko

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort

maske 2, moske 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Tyding og bruk

lykkje av garn som ein heklar, strikkar eller knyter saman med ei ny lykkje
Døme
  • strikke rette og range masker;
  • felle ei maske;
  • det har rakna ei maske i strømpa;
  • ei not med små masker

luftmaske, luftmoske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i hekling: maske som ein lagar ved å hente tråden gjennom ei lykkje

maske opp

Tyding og bruk

reparere ved å hente opp masker som har rakna;
Sjå: maske
Døme
  • maske opp ei strømpe

stiv i maska

Tyding og bruk

uttrykkslaus;
Sjå: maske

maskering

substantiv hokjønn

maskere

maskera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør maske (1

Tyding og bruk

  1. ha på maske eller sminke;
    kle ut
    Døme
    • maskere seg
    • brukt som adjektiv:
      • maskerte bandittar
  2. Døme
    • dei maskerte propagandaen som ein opplysningskampanje

mask 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av maske (1

Faste uttrykk

  • kost og mask
    nemning på den prøva i teateret der skodespelarane for første gong bruker kostyme og masker