Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; same opphav som lått (1

Tyding og bruk

  1. det å le;
    Døme
    • bryte ut i latter;
    • ein hjarteleg latter;
    • det er ikkje langt mellom latter og gråt;
    • latteren sit laust
  2. noko som ein ler av
    Døme
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjere seg til latter
    dumme seg ut
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger

latterleg

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer latter (og spott);
løyen, komisk, låtteleg
Døme
  • diskusjonen er vorten latterleg
  • brukt som forsterkande adverb:
    • ein latterleg låg pris

innvendig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk inwendich

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er i det indre av noko
    Døme
    • vi held på med innvendige reparasjonar i huset;
    • ta innvendig mål
  2. i sitt indre
    Døme
    • innvendig latter
    • brukt som adverb:
      • gråte innvendig

kaldskratt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uvenleg latter;

lattervekkjande, lattervekkande

adjektiv

Tyding og bruk

som framkallar latter på grunn av for eksempel stor underhaldningsverdi
Døme
  • ein lattervekkjande parodi

gjere nokon til narr

Tyding og bruk

gjere nokon til latter;
drive gjøn med nokon;
Sjå: narr

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon

komisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør komikk

Tyding og bruk

  1. som vekkjer latter;
    Døme
    • ei komisk forveksling;
    • ha ein komisk utsjånad
  2. som gjeld komikk og komedie
    Døme
    • ha komisk evne

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte

lokke 1

lokka

verb

Opphav

norrønt lokka

Tyding og bruk

  1. kalle til seg med song eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Døme
    • lokke på kyrne
  2. prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
    Døme
    • lokke nokon til å gjere noko;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokkar med god løn;
    • dei vart lokka i ei felle
  3. Døme
    • talen lokka fram både latter og smil
  4. verke freistande eller dragande
    Døme
    • pengane lokkar;
    • skiløypene lokka