Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt

ressursinnsats, resursinnsats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å legge større vekt på bruk av mer ressurser for å løse et problem
Eksempel
  • klimakrisen vil kreve stor ressursinnsats

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

opportun

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘som seiler mot havna’

Betydning og bruk

som passer godt i et gitt øyeblikk;
Eksempel
  • de fant det opportunt å kreve lønnspålegg

lue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

Faste uttrykk

  • stå med lua i hånden
    være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
  • trekke lua nedover ørene
    ikke ville ta imot impulser utenfra;
    jamfør nisselue

stå med lua i hånden

Betydning og bruk

være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe;
Se: lue

oppdrag

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

noe en skal utføre;
oppgave;
verv
Eksempel
  • jeg fikk i oppdrag å kreve inn pengene;
  • et vanskelig, men viktig oppdrag

omfordeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å omfordele
Eksempel
  • kreve en omfordeling av inntektene

omgående

adjektiv

Opphav

jamfør tysk (mit) umgehend(er Post) ‘(med) tilbakevendende (post)'

Betydning og bruk

  1. øyeblikkelig, umiddelbar
    Eksempel
    • kreve et omgående svar
  2. brukt som adverb: straks
    Eksempel
    • svare omgående
  3. som går utenom (en hindring);
    jamfør omgå
    Eksempel
    • gjøre en omgående bevegelse og falle fienden i ryggen

Faste uttrykk

  • per omgående
    straks

lydighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lyde (2;
det å være lydig
Eksempel
  • kreve lydighet av andre;
  • blind lydighet

Nynorskordboka 0 oppslagsord