Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kline

klina

verb

Opphav

norrønt klína

Tyding og bruk

  1. stryke over med noko vått eller feitt;
    Døme
    • kline blekk utover arket;
    • kline lefse;
    • kline på noko måling;
    • kline seg ut
  3. klemme (2, 3), presse (2, 3) i ei viss retning
    Døme
    • kline seg inn til veggen
  4. Døme
    • kysse og kline
Artikkelside

kysse

kyssa

verb

Opphav

norrønt kyssa

Tyding og bruk

  1. syne kjærleik eller vyrdnad ved å presse leppene mot noko eller nokon;
    kjærteikne med munnen
    Døme
    • kysse brura;
    • kysse eit bilete;
    • kysse kvarandre;
    • kysse med open munn;
    • kysse og kline
  2. brukt for å uttrykkje forakt
    Døme
    • kyss meg bak!
    • kyss meg i rauva!
Artikkelside

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget
Artikkelside

klister

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. bindemiddel av stive
    Døme
    • fange fluger i klister
  2. seig skismurning
    Døme
    • smørje ski med klister

Faste uttrykk

  • sitje i klisteret
    vere fanga;
    vere i ein svært ugunstig posisjon
    • dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret
Artikkelside

klisse

klissa

verb

Opphav

samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. kline seg fast;
    Døme
    • sveitten fekk håret til å klisse seg
  2. gjere klissete (1);
    Døme
    • klisse til fingrane
  3. dulle med;
    Døme
    • ungen er vorten klissa for mykje med
Artikkelside

klining 1

substantiv hokjønn

Opphav

av kline

Tyding og bruk

det å kline
Artikkelside

klinikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk kline ‘seng’

Tyding og bruk

  1. sjukehus eller sjukehusavdeling der pasientar blir behandla
    Døme
    • psykiatrisk klinikk
  2. arbeidslokale for lege, tannlege og liknande
  3. stad der dei behandlar sjuke dyr
  4. praktisk medisinsk undervisning med pasient til stades
    Døme
    • halde klinikk
Artikkelside

klin 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kline

Tyding og bruk

noko som er klint utover eller er klinete;
Artikkelside

kli 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk kli(g)e; samanheng med kline

Tyding og bruk

protein- og fiberrike skaldelar etter kornmaling, brukt i helsekost og som fôr
Artikkelside

kleise 2

kleisa

verb

Opphav

samanheng med kleime (2 og klisse

Tyding og bruk

vere blaut;
henge ved
Døme
  • snøen kleisar seg fast
Artikkelside
Side 1 av 2