Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

klassifisere

verb

Opphav

fra latin , av classis ‘klasse’ og -ficere ‘gjøre, sette’; jamfør klassifikasjon

Betydning og bruk

ordne (1) eller dele inn i klasser eller grupper

omklassifisere

verb

Betydning og bruk

endre inndeling for;
jamfør klassifisere
Eksempel
  • veien blir omklassifisert til riksvei

klassifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klassifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin classificatio, av latin classis og facere ‘gjere’; jamfør klassifisere

Betydning og bruk

det å dele inn, ordne ting eller begreper i klasser

kategorisere

verb

Betydning og bruk

sette i en kategori eller gruppe;
Eksempel
  • jeg liker å kategorisere ting;
  • hendelsen ble kategorisert som svært alvorlig

grensetilfelle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilfelle som vanskelig lar seg klassifisere;

bestemme

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

  1. treffe avgjørelse om, avgjøre;
    Eksempel
    • bestemme tidspunktet for et møte;
    • her er det jeg som bestemmer;
    • det har vi ikke bestemt ennå
  2. brukt som adjektiv: avgjørende
    Eksempel
    • virke bestemmende på noe;
    • være bestemmende for noe
  3. Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • bestemme en planteklassifisere ved hjelp av flora eller lignende

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    treffe en beslutning, avgjøre, lande på
    • de bestemte seg for den røde kommoden;
    • vi har bestemt oss for å reise i morgen;
    • nøle med å bestemme seg

abstrahere

verb

Uttale

abstraheˊre

Opphav

fra latin ‘dra, rive bort’

Betydning og bruk

lage en allmenn forestilling om noe ved å framheve visse trekk og se bort fra andre
Eksempel
  • det er umulig å klassifisere uten å abstrahere

Nynorskordboka 8 oppslagsord

klassifisere

klassifisera

verb

Opphav

frå latin , av classis ‘klasse’ og -ficere ‘gjere, setje’; jamfør klassifikasjon

Tyding og bruk

ordne (1) eller dele inn i klasser eller grupper

omklassifisere

omklassifisera

verb

Tyding og bruk

endre inndeling for;
jamfør klassifisere
Døme
  • langsiktig gjeld vart omklassifisert til kortsiktig gjeld

klassifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klassifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin classificatio, av latin classis og facere ‘gjere’; jamfør klassifisere

Tyding og bruk

det å dele inn, ordne ting eller omgrep i klasser

kategorisere

kategorisera

verb

Tyding og bruk

plassere i ein kategori eller ei gruppe;
Døme
  • ho kategoriserte bøkene alfabetisk;
  • hendinga vart kategorisert som alvorleg

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

subsumere

subsumera

verb

Opphav

latin, av latin sub- og sumere ‘ta’; jamfør sub-

Tyding og bruk

  1. gå ut frå
  2. samanfatte under noko, klassifisere, underordne

abstrahere

abstrahera

verb

Uttale

abstraheˊre

Opphav

frå latin ‘dra, rive bort’

Tyding og bruk

få fram det allmenne ved noko ved å framheve visse trekk og sjå bort frå andre
Døme
  • det er ikkje mogleg å klassifisere utan å abstrahere