Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

klare 2

verb

Opphav

av klar (1

Betydning og bruk

  1. gjøre klar eller fri for grums;
    Eksempel
    • klare kaffen;
    • klare stemmen
  2. gjøre sak eller sammenheng klar, tydelig
    Eksempel
    • klare opp et problem;
    • klare tankene

klare 3

verb

Opphav

beslektet med klar (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • klare en oppgave;
  • klare en påkjenning

Faste uttrykk

  • klare brasene
    overvinne vanskene
  • klare seg
    • komme seg gjennom en vanskelig situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg godt økonomisk;
      • klare seg til eksamen;
      • klare seg ut av en kinkig situasjon
    • være nok
      • nå får det klare seg

klarere

verb

Opphav

fra lavtysk, beslektet med klar (1; jamfør klare (3

Betydning og bruk

  1. om varesending og lignende: ordne tollpapirer og betale toll;
    Eksempel
    • klarere en vare
  2. om skip: vise skipspapirer og avgiftskvitteringer
    Eksempel
    • skipet er klarert;
    • klarere inn;
    • klarere ut
  3. kontrollere og godkjenne
    Eksempel
    • saken er klarert av departementet

klare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klare (2

Betydning og bruk

  1. revne i skylag;
  2. åpent sted

overvintringssted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en person eller en ekspedisjon overvintrer
  2. sted der plante eller dyr lever og klarer seg over vinteren

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Eksempel
    • mørket kommer tidlig i november;
    • de famlet seg fram i mørke
  2. tilstand med uvitenhet;
    mangel på opplysning
    Eksempel
    • de levde i åndelig mørke
  3. (virkefelt for) ondskap;
    i bibelspråk: virkelighet uten Gud
    Eksempel
    • vandre i mørke;
    • mørkets makt;
    • mørkets gjerninger;
    • bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

  • egyptisk mørke
    dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • mørkets fyrste
    djevelen

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
    Eksempel
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparater: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Eksempel
    • jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av

egyptisk mørke

Betydning og bruk

dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom;
Se: mørke

løftestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tung stein brukt til styrkeprøve;
stein som en klarer å løfte

løvetannbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som klarer seg godt i livet på tross av svært dårlige oppvekstvilkår
Eksempel
  • et løvetannbarn som vokste opp med rusavhengige foreldre

Nynorskordboka 13 oppslagsord

klare 3

klara

verb

Opphav

samanheng med klar (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klare ei oppgåve
  2. ordne, få i orden
    Døme
    • klare gjelda;
    • klare tauverket

Faste uttrykk

  • klare brasane
    ordne opp i vanskane
  • klare seg
    • kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg ut av noko;
      • klare seg godt;
      • klare seg dårleg
    • vere nok
      • kald mat får klare seg

klarere

klarera

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med klar (1; jamfør klare (3

Tyding og bruk

  1. om varesending og liknande: ordne tollpapir og svare toll;
  2. om skip: syne fram skipspapira og avgiftskvitteringar
    Døme
    • klarere inn;
    • klarere ut
  3. kontrollere og godkjenne
    Døme
    • utspelet er klarert med statsministeren og regjeringa;
    • målvakta er klarert for spel

løvetannbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som klarer seg godt i livet på tross av svært dårlege oppvekstvilkår
Døme
  • eit løvetannbarn som ikkje lèt seg knekkje

bli klok på

Tyding og bruk

få innsikt i;
Sjå: klok
Døme
  • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
  • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke

la vere

Tyding og bruk

ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå;
Sjå: la
Døme
  • eg klarer ikkje å la vere;
  • dei lét vere å reise

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

kjeftament

substantiv inkjekjønn

Opphav

med skjemtande bruk av romansk-latinsk suffiks

Tyding og bruk

Døme
  • han klarer ikkje å styre kjeftamentet

ettmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i sjømannsspråk: tidsrom frå klokka 12 éin dag til klokka 12 neste dag
Døme
  • dei har god vind og klarer ettmål på 170 mil

hackar

substantiv hankjønn

Uttale

hækˋkar

Opphav

av engelsk hacker; jamfør hacke

Tyding og bruk

person som uløyves koplar seg inn på andre sine datamaskinar for å stele eller endre data;
Døme
  • hackaren klarer å knekkje kodane