Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
klare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre klar eller fri for grums
;
rense
,
filtrere
(1)
Eksempel
klare
kaffen
;
klare
stemmen
gjøre sak eller sammenheng klar, tydelig
Eksempel
klare
opp et problem
;
klare
tankene
Artikkelside
klare
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
klare
en oppgave
;
klare
en påkjenning
Faste uttrykk
klare brasene
overvinne vanskene
klare seg
komme seg gjennom en vanskelig situasjon
;
greie seg
(2)
klare
seg godt økonomisk
;
klare
seg til eksamen
;
klare
seg ut av en kinkig situasjon
være nok
nå får det klare seg
Artikkelside
klarere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
beslektet
med
klar
(
1
I)
;
jamfør
klare
(
3
III)
Betydning og bruk
om varesending og lignende: ordne tollpapirer og betale toll
;
tollklarere
Eksempel
klarere
en vare
om skip: vise skipspapirer og avgiftskvitteringer
Eksempel
skipet er klarert
;
klarere inn
;
klarere ut
kontrollere og godkjenne
Eksempel
saken er klarert av departementet
Artikkelside
klare
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klare
(
2
II)
Betydning og bruk
revne i skylag
;
lysning
(
1
I
, 1)
åpent sted
Artikkelside
overvintringssted
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted der en person eller en ekspedisjon
overvintrer
sted der plante eller dyr lever og klarer seg over vinteren
Artikkelside
mørke
1
I
,
mørker
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
myrkr
Betydning og bruk
mørk tilstand
;
mangel på lys
;
skygge
(
1
I
, 1)
Eksempel
mørket
kommer tidlig i november
;
de famlet seg fram i
mørke
som etterledd i ord som
belgmørke
høstmørke
tussmørke
tilstand med uvitenhet
;
mangel på opplysning
Eksempel
de levde i åndelig
mørke
(virkefelt for) ondskap
;
i bibelspråk
: virkelighet uten Gud
Eksempel
vandre i
mørke
;
mørkets
makt
;
mørkets
gjerninger
;
bli utstøtt i det ytterste
mørke
Faste uttrykk
egyptisk mørke
dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
mørkets fyrste
djevelen
Artikkelside
modus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘mål, måte’
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske
eller
et påbud
Eksempel
moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektroniske apparater:
innstilling
(1)
,
funksjon
(4)
mental tilstand
Eksempel
jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av
Artikkelside
egyptisk mørke
Betydning og bruk
dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
;
Se:
mørke
Artikkelside
løftestein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tung stein brukt til styrkeprøve
;
stein som en klarer å løfte
Artikkelside
løvetannbarn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som klarer seg godt i livet på tross av svært dårlige oppvekstvilkår
Eksempel
et løvetannbarn som vokste opp med rusavhengige foreldre
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
klare
3
III
klara
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
klare ei oppgåve
ordne, få i orden
Døme
klare gjelda
;
klare tauverket
Faste uttrykk
klare brasane
ordne opp i vanskane
klare seg
kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon
;
greie seg
(2)
klare seg ut av noko
;
klare seg godt
;
klare seg dårleg
vere nok
kald mat får klare seg
Artikkelside
klarere
klarera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng med
klar
(
1
I)
;
jamfør
klare
(
3
III)
Tyding og bruk
om varesending
og liknande
: ordne tollpapir og svare toll
;
tollklarere
om skip: syne fram skipspapira og avgiftskvitteringar
Døme
klarere inn
;
klarere ut
kontrollere og godkjenne
Døme
utspelet er klarert med statsministeren og regjeringa
;
målvakta er klarert for spel
Artikkelside
løvetannbarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som klarer seg godt i livet på tross av svært dårlege oppvekstvilkår
Døme
eit løvetannbarn som ikkje lèt seg knekkje
Artikkelside
bli klok på
Tyding og bruk
få innsikt i
;
forstå
(1)
;
Sjå:
klok
Døme
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vettig
(2)
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
1
I)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vettig
(1)
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
la vere
Tyding og bruk
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
;
Sjå:
la
Døme
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
du må la meg tenkje meg om
;
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lét vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
kjeftament
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
med
skjemtande
bruk av romansk-latinsk suffiks
Tyding og bruk
kjeft
(2)
;
munntøy
Døme
han klarer ikkje å styre kjeftamentet
Artikkelside
ettmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i sjømannsspråk: tidsrom frå klokka 12 éin dag til klokka 12 neste dag
Døme
dei har god vind og klarer ettmål på 170 mil
Artikkelside
hackar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
hækˋkar
Opphav
av
engelsk
hacker
;
jamfør
hacke
Tyding og bruk
person som uløyves koplar seg inn på andre sine datamaskinar for å stele eller endre data
;
datasnok
Døme
hackaren klarer å knekkje kodane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100