Bokmålsordboka
klarere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klarere | klarerer | klarerte | har klarert | klarer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klarert + substantiv | klarert + substantiv | den/det klarerte + substantiv | klarerte + substantiv | klarerende |
Opphav
fra lavtysk, beslektet med klar (1; jamfør klare (3Betydning og bruk
- om varesending og lignende: ordne tollpapirer og betale toll;
Eksempel
- klarere en vare
- om skip: vise skipspapirer og avgiftskvitteringer
Eksempel
- skipet er klarert;
- klarere inn;
- klarere ut
- kontrollere og godkjenne
Eksempel
- saken er klarert av departementet