Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; beslektet med kjøl (1

Betydning og bruk

liten, lett slede (1) til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Eksempel
  • ake på kjelke

Faste uttrykk

  • en kjelke i veien
    en hindring som dukker opp

en kjelke i veien

Betydning og bruk

en hindring som dukker opp;
Se: kjelke

kjelkeaking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ake på kjelke

kjelkeføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føre (1 som egner seg (mer eller mindre) til å bruke kjelke
Eksempel
  • godt kjelkeføre

kjelkebakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke til å ake på kjelke i

akebakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke der en kan ake på kjelke eller lignende
Eksempel
  • et yrende liv i akebakken;
  • skade seg i akebakken

skeleton

substantiv intetkjønn

Opphav

engelsk skeleton (toboggan) ‘skjelett (kjelke) '

Betydning og bruk

konkurransekjelke til bruk i spesialbygde isbaner, der utøveren ligger på magen med ansiket vendt forover

styrestang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stang til å styre en kjelke med

skrubbe 2

verb

Opphav

egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’

Betydning og bruk

  1. skure, gni hardt
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe en på ryggen;
    • skrubbe med beinafor å bremse en kjelke eller lignende
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet

ski 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skíð

Betydning og bruk

  1. redskap til å gå eller gli på snø med
    Eksempel
    • gå, stå, hoppe på ski;
    • glassfiberski, hoppski, slalåmski, turski
  2. skilignende meie under kjelke, fly og lignende

Nynorskordboka 26 oppslagsord

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; samanheng med kjøl (1

Tyding og bruk

liten, lett slede (1) til å dra etter seg eller til å ake på snø og is med
Døme
  • ake på kjelke;
  • renne på kjelke

Faste uttrykk

  • ein kjelke i vegen
    ei hindring som dukkar opp

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad

ein kjelke i vegen

Tyding og bruk

ei hindring som dukkar opp;
Sjå: kjelke

kjelkeaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ake på kjelke

kjelkeføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

føre (1, 1) som eignar seg (meir eller mindre) til å bruke kjelke
Døme
  • godt kjelkeføre

kjelkebakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakke til å ake på kjelke i

akebakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakke der ein kan ake på kjelke eller liknande
Døme
  • eit yrande liv i akebakken;
  • skade seg i akebakken

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

frå engelsk , av bob ‘stutt kjelke’ og sleigh ‘slede’

Tyding og bruk

  1. tung, låg og brei kjelke med rattstyring for to eller fleire personar for køyring i spesialbygde isbaner;
  2. konkurranseidrett der ein køyrer bobsleigh (1)

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n; samanheng med skeid

Tyding og bruk

  1. reiskap til å feste på kvar fot og gå eller gli på snø med
    Døme
    • gå, hoppe, renne, stå på ski
    • òg: reiskap til å køyre på vatn med; jamfør vass-ski
  2. (brei) mei til å setje under kjelke, slede eller liknande;
    òg: landingsmei
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen

skeleton

substantiv ubøyeleg

Opphav

engelsk skeleton (toboggan) ‘skjelett (kjelke)'

Tyding og bruk

konkurransekjelke til bruk i spesialbygde isbanar, der utøvaren ligg på magen med ansiktet vendt framover