Nynorskordboka
bobsleigh
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bobsleigh | bobsleighen | bobsleighar | bobsleighane |
Uttale
båbˊsleiOpphav
frå engelsk , av bob ‘stutt kjelke’ og sleigh ‘slede’Tyding og bruk
- tung, låg og brei kjelke med rattstyring for to eller fleire personar for køyring i spesialbygde isbaner;jamfør bobsleighbane
- konkurranseidrett der ein køyrer bobsleigh (1)