Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
kike
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
middelhøytysk
kichen
‘puste tungt’
;
lydord
Betydning og bruk
hive eller gispe etter pusten mens en hoster sterkt
eller
ler kraftig
;
hikste
,
kikne
Eksempel
han kikte av latter
Artikkelside
kikke
2
II
,
kike
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
kaste et blikk på
;
titte
,
gløtte
(2)
,
glane
Eksempel
kikke
gjennom et hull
;
kikke
i butikkvinduer
;
kikke
lenge på noe
Faste uttrykk
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
kikke fram
komme til syne
sola kikker fram
kikke innom
besøke som snarest
kikke noen i kortene
få greie på noens (hemmelige) planer
Artikkelside
kikhoste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kike
(
1
I)
Betydning og bruk
akutt, smittsom infeksjonssykdom med harde hosteanfall og
kiking
(
1
I)
Artikkelside
kikne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kike
(
1
I)
Betydning og bruk
miste pusten under latter, gråt
eller
hoste
Artikkelside
kiking
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kike
(
1
I)
Eksempel
kraftig hoste med kiking
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
kike
1
I
,
kikke
1
I
kika, kikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kiken
;
samanheng
med
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
kaste auga på
;
glane
(
2
II
, 1)
,
gløtte
(
2
II
, 2)
,
skotte
(
2
II)
Døme
kike
over aksla
;
kike
gjennom boka
Faste uttrykk
kike djupt i glaset
drikke for mykje alkohol
kike fram
kome til syne
sola kikar fram
kike innom
gjere ein kort visitt
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
Artikkelside
kikje
,
kike
2
II
kikja, kika
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mellomhøgtysk
kichen
‘puste tungt’
;
lydord
Tyding og bruk
dra inn luft med ein pipande lyd (etter hard hosting)
;
hikste
(
2
II
, 1)
,
kikne
(
3
III)
Døme
le så ein
kikjer
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i tallrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eitt hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
kike nokon i korta
Tyding og bruk
få greie på kva nokon vil gjere
;
Sjå:
kike
,
kort
Artikkelside
kike fram
Tyding og bruk
kome til syne
;
Sjå:
kike
Døme
sola kikar fram
Artikkelside
kike innom
Tyding og bruk
gjere ein kort visitt
;
Sjå:
kike
Artikkelside
nysne
nysna
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
nysne
Tyding og bruk
speide, leite, kike etter noko (nytt)
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
nuske
nuska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nos
;
nose
og
nusle
Tyding og bruk
særleg
om dyr: leite, snuse, kike
Døme
nuske etter noko å ete
samle, plukke
Døme
nuske i hop pengar
gå, arbeide smått, gje seg god tid, pusle
Døme
nuske med noko
;
nuske og arbeide
;
det nuska og regna
ete smått
Døme
nuske i seg
Faste uttrykk
nuske framover
rusle
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Døme
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Døme
dele ut korta
;
spele kort
Faste uttrykk
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sin godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100