Bokmålsordboka
kikne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kikne | kikner | kikna | har kikna | kikn!kikne! |
| kiknet | har kiknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kikna + substantiv | kikna + substantiv | den/det kikna + substantiv | kikna + substantiv | kiknende |
| kiknet + substantiv | kiknet + substantiv | den/det kiknede + substantiv | kiknede + substantiv | |
| den/det kiknete + substantiv | kiknete + substantiv | |||
Opphav
av kike (1Betydning og bruk
miste pusten under latter, gråt eller hoste