Bokmålsordboka
hikste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hikste | hikster | hiksta | har hiksta | hikst! |
| hikstet | har hikstet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hiksta + substantiv | hiksta + substantiv | den/det hiksta + substantiv | hiksta + substantiv | hikstende |
| hikstet + substantiv | hikstet + substantiv | den/det hikstede + substantiv | hikstede + substantiv | |
| den/det hikstete + substantiv | hikstete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hixta, hiksta; beslektet med hikke (2Betydning og bruk
dra inn pusten fort og kraftig, særlig ved gråt og latter
Eksempel
- hikste og gråte;
- le så en hikster