Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kavalerist

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

soldat i kavaleriet
Artikkelside

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; fra tyrkisk ‘eventyrer’

Betydning og bruk

  1. medlem av folkegruppe i det gamle Russland og Polen som levde i militært organiserte samfunn
  2. før: kavalerist som var kosakk (1)
Artikkelside

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør jage

Betydning og bruk

  1. person som driver jakt
    Eksempel
    • han er ivrig jeger og fisker
  2. dyr som jager andre dyr;
    rovdyr
    Eksempel
    • jerven er en slu og var jeger
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
  4. infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende
Artikkelside

rytter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’

Betydning og bruk

  1. en som rir
    Eksempel
    • være en flink rytter
    • om eldre forhold: en som gjør krigstjeneste til hest, kavalerist
  2. konkurransesyklist
    Eksempel
    • sykkelrytter
  3. liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning
    Eksempel
    • takrytter
Artikkelside

dragon

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av latin draconar ‘soldater med en drake til felttegn’

Betydning og bruk

om eldre forhold: soldat til hest, kavalerist
Artikkelside