Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

høne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǿna

Betydning og bruk

  1. hunndyr av arten tamhøns eller forskjellige andre arter av hønsefugler
    Eksempel
    • holde høner;
    • kaklende høner;
    • fem høner og en hane
  2. hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
  3. i navn på insekter

Faste uttrykk

  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • hva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning
Artikkelside

kakl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å kakle
Eksempel
  • høre kaklet fra hønene
Artikkelside

hakke 2

verb

Opphav

av lavtysk hacken

Betydning og bruk

  1. slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
    Eksempel
    • hakke med kniven i en plankestubb;
    • hakke hull på isen;
    • hønene hakket hverandre
  2. dele i småbiter;
    Eksempel
    • hakke urter;
    • hakke opp kjøtt;
    • hakke i stykker noe
  3. lyde ujevnt eller støtvis
    Eksempel
    • motoren hakket og harket;
    • han hakket og stammet
  4. i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på noen
    stadig kritisere eller småskjenne på noen
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside

klukke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg gurglende lyder
    Eksempel
    • hønene klukket
  2. le med halvkvalte utbrudd
    Eksempel
    • le så en klukker;
    • klukke og le
  3. om væske: skvulpe med surklende lyder
    Eksempel
    • bølgene klukket mot bryggestolpene
Artikkelside

mate

verb

Betydning og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gi mat;
    fôre
    Eksempel
    • mate spedbarnet med skje;
    • pasienten må mates;
    • hun mater hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller lignende
    Eksempel
    • mate en datamaskin med opplysninger

Faste uttrykk

Artikkelside

vagle 2

verb

Betydning og bruk

refleksivt: sette seg på en vagle
Eksempel
  • hønene vaglet seg for natta
Artikkelside

vagl, vagle 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vagl

Betydning og bruk

sittestang for høns, undulater og lignende
Eksempel
  • hønene satt og sov på vaglen
Artikkelside

trippe

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med trapp (1

Betydning og bruk

  1. gå med korte, lette skritt
    Eksempel
    • småpikene trippet lett av sted;
    • hønene tripper omkring
  2. stå og flytte beina urolig
    Eksempel
    • trippe av utålmodighet
Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til bords – spise;
    • sitte til hest – ri
    • være plassert
      • sitte øverst ved bordet;
      • sitte med armene i kors – forholde seg passiv;
      • sitte som på nåler – være i nervøs spenning
    • sette seg
      • vil du ikke sitte?
  2. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  3. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • sitte godt, vanskelig i det – ha det godt, vanskelig økonomisk;
    • nå sitter du der, i klemma – nå er du kommet i en vanskelig situasjon;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  4. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • seieren satt langt inne – var vanskelig å oppnå
    • i presens partisipp:
      • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  5. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka, på kontor
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den sittende regjering
  6. Eksempel
    • dressen sitter som støpt;
    • sitte som et skudd – være en fulltreffer ; se skudd (2)
  7. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    også: være i fengsel
  • sitte med
    ha, disponere (noe)
  • sitte modell
    posere
  • sitte på
    tviholde på noe; også: sitte inne med, ha
Artikkelside

bure 2

verb

Betydning og bruk

stenge inne (i et bur);
sette i fengsel
Eksempel
  • bure hønene inne;
  • bli buret inn på livstid
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arten tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget
Artikkelside

kakl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kakle
Døme
  • høyre kaklet frå hønene
Artikkelside

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside

klukke

klukka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg gurglande lydar
    Døme
    • hønene klukka i veg
  2. om person: le innvendig med halvt kjøvde utbrot
    Døme
    • klukke og le
  3. om væske: skvalpe, sukle (1) med surklande lydar
    Døme
    • det klukka i bekken
Artikkelside

mate

mata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mat

Tyding og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gje mat;
    fôre
    Døme
    • mate spedbarnet med skei;
    • den sjuke lyt matast;
    • han matar hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller liknande
    Døme
    • mate ein datamaskin med opplysningar

Faste uttrykk

Artikkelside

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget
Artikkelside

bure 2

bura

verb

Tyding og bruk

stengje inne (i eit bur);
setje i fengsel
Døme
  • bure hønene inne;
  • bli bura inn for fyll og bråk
Artikkelside

vagl, vagle 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vagl m

Tyding og bruk

sitjestong for fjørfe
Døme
  • hønene sat og sov på vaglen
Artikkelside

trippe

trippa

verb

Opphav

av trappe (2

Tyding og bruk

  1. gå med korte lette steg
    Døme
    • den vesle kona trippa snøgt av stad;
    • hønene trippa omkring
  2. stå og flytte føtene uroleg
    Døme
    • løparane stod og trippa på startstreken
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i kross – òg: vere passiv;
      • sitje som på nåler – vere i nervøs spenning;
      • sitje på – òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i det – ha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt inne – det var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skot – vere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etter – følgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    òg: sitje i fengsel
  • sitje med
    ha, disponere (noko)
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
Artikkelside