Bokmålsordboka
trippe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trippe | tripper | trippa | har trippa | tripp! |
| trippet | har trippet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trippa + substantiv | trippa + substantiv | den/det trippa + substantiv | trippa + substantiv | trippende |
| trippet + substantiv | trippet + substantiv | den/det trippede + substantiv | trippede + substantiv | |
| den/det trippete + substantiv | trippete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med trapp (1Betydning og bruk
- gå med korte, lette skritt
Eksempel
- småpikene trippet lett av sted;
- hønene tripper omkring
- stå og flytte beina urolig
Eksempel
- trippe av utålmodighet